Slemmestad Ungdomskorps
Slemmestad
Ungdomskorps
 • Om oss    • Historie    • Terminliste    • Bilder    • Medlemssider    • Noter    • Våre støttespillere    • Oktoberfest     • Gjestebok    • Hjem  

 

 

   Historie
    - 1970 - 1983
    - 1960 - 1969
    - 1945 - 1959
    - Krigsperioden
    - Førkrigsperioden
    - Starten
           

Snarveier:
 Bli medlem
 Logg inn medlem
 Kontakt oss!
Antall besøk på siden: 660 857

 

 

 




Førkrigsperioden
 

Når vi ser på et korps i dag er det vanlig at de har hele uniformer på seg, både bukse, jakke og lue. Slik var det tydeligvis ikke i gamle dager. Under generalfosamlingen i 1933 ble det bestemt at man skulle gå til innkjøp av av merker til å ha på jakkeslaget.

 

På det neste møtet som ble holdt i musikken i mars 1934 var det tydelig at korpset hadde gått til innkjøp av av luer, fordi et par av medlemmene fikk ettergitt sin resterende gjeld på disse.
I 1936 ble det byttet trekk på luene, slik at fargen da ble mørkeblå istedenfor den gamle grå.
I 1939 ble det bestemt å kjøpe helt nye luer. Det var først på tale å kjøpe kremgule, men heldigvis så ble det til at de kjøpte hvite luer.


Dirigent

En annen viktig ting er at korpset har en dirigent. Til å begynne med var et av medlemmene dirigent, men under generalforsamlingen i 1934 ble det bestemt å ansette dirigent fra Oslo. Gjennom musikkhandler Farre fikk de tak i en dirigent som skulle ha 8 kroner pr. øvelse. Men like etter ble han syk og korpset fikk istedet tak i en annen dirigent. Siden har korpset hatt dirigent, så sant økonomien har tillatt det. Det er siden blitt lovfestet at korpset skal ha dirigent. I lov av 11. august 1953, paragraf 9, står det: "Korpset skal til enhver tid, såfrremt det er økonomisk mulig, ha instruktør eller dirigent, slik at korpset til enhver tid er i best spillemessig stand."


Økonomi

For de fleste foreninger er økonomien et svært vanskelig puunkt. For Slemmestad Hornmusikk begynte vanskelighetene ved starten da de nye instrumentene ble kjøpt inn. Disse instrumentene kostet kr. 2000,-. For å få litt hjelp til dette store løftet søkte korpset fabrikken om støtte. De fikk 200 kroner, og siden er det blitt mange og store gaver fra fabrikken.


Danseplan og offentlige fester

For å sikre seg inntekter på annen måte søkte korpset fabrikken om å få sette opp et danseplan på ei slette som fabrikken eide. Denne ble innvilget, og etter at danseplanet var bygd holdt korpset offentlige fester der.
I beretningen av var det tydelig at korpset stod godt økonomisk, og medlemmene så lyst på fremtiden.
I mai 1935 ble det på et møte bestemt at korpset skule ta 60 kroner for å spille til dans, og 75 kroner for spilling på forskjellige stevner. I beretningen for 1935 syntes det som økonomien var jevnt god. Men i 1936 oppstod det vanskeligheter med å holde fester. De måtte søke lensmanen om lov hver gang det skulle holdes fest, og det måtte deponeres en viss sum. Dette gjorde at korpset praktisk talt var avskåret fra å holde fester,slik at inntektene ble svært dårlige.
I begynnelsen av 1937 hadde korpset bare 80 kroner i kassa, og de så seg nødt til å oppta et lån. Korpset fikk i tillegg en gave på 300 kroner fra fabrikken, slik at i beretningen for 1937 betegnes økonomien igjen for å være god.
Korpset fortsatte med å holde fester på danseplanet sitt, men i 1939 fikk de igjen en kalddusj. Da fikk de ikke lov til å holde på lenger enn til kl. 23, mens arrangørene på et danseplan like i nærheten fikk lov å holde på til kl. 1. Dermed mistet hornmusikken nesten hele sitt publikum.
Da krigen kom ble det forbudt å holde fester. Da ble inntektene svært reedusert.


Spilleoppdrag

Korpset ble snart engasjert til spilling ved forskjellige anledninger. I beretningen av 1934 er de viktigste engasjementene nevnt. Det er spilling på Slemmestad og på de to sykehjemmene i bygda påskemorgen, 1. og 17. mai. Grunnen til at korpset spilte på sykehjemmene var at de gjerne ville at de gamle innbyggerne på Slemmestad, som hadde nådd til veis ende, fremdeles skulle føle at de var med på å feire disse dagene.
Etterhvert ble korpset også bedt om å spille ved forskjellige idrettstevner. I forbindelse med en forespørsel om spilling for Slemmestad Sportsklubb i 1935 måtte korpset sette som en betingelse at sportsklubben var villig til å betale en eventuell skoft for et av musikkens medlemmer. Hvis denne ikke kunne ta seg fri fra arbeidet ble besetningen så dårlig at korpset ikke kunne påta seg spillingen.


Musikkstevne

Våren 1939 begynte korpset å forberede seg på å lage et musikkstevne. Korpset sendte innbydelse til endel korps og fikk svar fra 4 av dem. Stevnedagen var været dessverre svært dårlig slik at stevnet ikke ble den suksessen det kunne ha blitt, men det var i alle fall begynnelsen til en musikkrets som ble stiftet noen år senere.


Turer

Det er vanlig at de fleste foreninger unner seg en liten avveksling fra det vanlige foreningsarbeidet etter endt sessong. Hornmusikken hadde sommeren 1934 en tur til Lillehammer. En interessant detalj ved turen var at da fire av medlemmene var arbeidsledige ble disse gitt 5 kroner hver i lommepenger for at disse skulle få være med på turen.
I 1935 var korpset på tur til Nummedal. Her arrangertes samtidig en fest, og til å sørge for dansemusikken hadde de bragt med seg et danseorkester fra Slemmestad.




Utskriftsvennlig versjon